Nabovarsel

• Naboer og gjenboere. Naboer er de som bor på eiendom som grenser til tomten du skal bygge på. Gjenboere er de som bor på eiendom som er skilt fra byggetomten med en vei, gate, elv eller annet areal
• Eiere av både bebygde og ubebygde eiendommer
• Festere av nabo- og gjenboereiendom
• Er det flere eiere/festere av samme eiendom skal alle varsles
• Er naboeiendommen et sameie eller borettslag, er det nok at du varsler styret
• Gjelder søknaden rivning, må du varsle de som har pengeheftelser i eiendommen
• Kommunen kan kreve at andre eiere eller festere enn naboer og gjenboere blir varslet hvis de blir berørt av byggeplanene

Hensikten med et nabovarsel er å gi naboer og gjenboere* informasjon på et tidlig tidspunkt. De skal gis mulighet til å ivareta sine interesser.

Nabo er en som eier eller fester en eiendom som har felles grense med eiendommen der du skal bygge. Det er nok med ett felles grensepunkt.

*Gjenboer er en som eier eller fester en eiendom som ligger på andre siden av et åpent areal, sett fra eiendommen der du skal bygge. Eksempler på slike åpne areal er vei, lite vassdrag, parkeringsplass, lekeplass, friareal og lignende.

Når du skal bygge/gjøre noe som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven §20-2, skal du varsle naboene. De skal gis mulighet til å uttale seg før søknaden sendes kommunen. Sender du inn delt søknad, er det kun rammesøknaden som skal varsles, ikke igangsettingssøknadene. Det er også krav om nabovarsling når du skal søke om dispensasjon. Nabovarslingen er gyldig i ett år. Dersom søknaden ikke er sendt kommunen innen ett år etter varslingen, må du varsle på nytt.

Ett nabovarsel er nok (som oftest)

Du trenger bare sende nabovarsel en gang for hver byggesøknad. Det hender at byggesøknaden deles i to, en søknad om tillatelse til å bygge og en søknad om å sette i gang byggingen. Du trenger bare søke for den første delen (tillatelse for tiltak, eller rammetillatelsen). 

Hvis det går mer enn ett år fra du sendte nabovarsel til du sender søknaden til kommunen, må du sende ut nytt varsel. Byggesaksforskriften §5-2. 

• Du fyller ut skjema for nabovarsel, og legger ved alle vedlegg. 
• Beskriv hva du har tenkt å gjøre. Du må være så tydelig at naboer og gjenboere kan vurdere om de blir berørt av planene dine
• Varselet skal inneholde den samme dokumentasjonen som skal følge søknaden hvis det berører naboene eller gjenboerne
• Dersom byggingen krever dispensasjon, må du oppgi det.
• Du må oppgi en frist (minst 2 uker) for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig for dem.
• Alle merknader sendes til søker
• Etter at minst 2 uker har gått fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett søknad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader.

I byggesakforskriften kan du lese mer om nabovarsel og finne skjema.

NB: Når du fyller ut/sender byggesøknad via eByggesøk, blir du automatisk veiledet gjennom prosessen med nabovarsling.

• Nabovarsel, blankett 5154, Direktoratet for byggkvalitet, inkludert alle vedlegg (tegninger, situasjonsplan, dispensasjoner og lignende) fylles ut og sendes/overleveres til hver enkelt nabo/gjenboer.
   
• Opplysninger gitt i nabovarsel blankett 5155, Direktoratet for byggkvalitet, Fylles ut og sendes til kommunen sammen med søknad om tiltak.
   
• Kvittering for nabovarsel blankett 5156, Direktoratet for byggkvalitet, fylles ut og sendes til kommunen sammen med søknad om tillatelse til tiltak. Det er på dette skjema
   
• NB! Eventuelle merknader fra naboer/gjenboere skal også sendes til kommunen sammen med søknad om tillatelse til tiltak.

• Skal du starte/sende inn en byggesøknad, gjør du dette via eByggesøk. Her ligger utsending av digitalt nabovarsel som en del av søknadsprosessen.

Digitale brukere skal i utgangspunktet benytte eByggesøk til byggesøknader. Er man ikke digital bruker, er det praktisk mulig å sende nabovarsel på andre måter:

• Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene.
   
• Sende på e-post eller SMS. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
   
• Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.

Du må ta i mot merknader som naboene har til nabovarselet ditt. Du kan endre byggeplanene dine med hensyn til merknadene før du søker kommunen. Hvis du endrer mye eller til noe som får betydning for andre naboer, må du sende nytt nabovarsel.

Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader.