Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Rutiner og systemer for bedre pasientsikkerhet - Fagdag på Fosen

Klikk for stort bilde

 

Mandag 4. desember samlet rundt 80 deltakere seg på Ørland kultursenter for å delta på fagdagen «Akuttmedisin i primærhelsetjenesten – kvalitet gjennom systemer og rutiner». Deltakerne var ansatte på sykehjem, legekontor, distriktsmedisinske sentre og i hjemmetjenester fra kommunene Melhus, Rennebu, Orkdal, Klæbu, Bjugn, Ørland, Roan og Åfjord. Alle presentasjonene fra dagen finnes nederst på siden.

Fagdagen var arrangert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Sør-Trøndelag i samarbeid med Fosen Helse IKS som en del av prosjektet Ferdighetslab Fosen. Etablering av Ferdighetslab Fosen på Fosen DMS er et tiltak for å imøtekomme de økte kravene for å ivareta kvalitet på kommunale helsetjenester. Målet er å øke sykepleiefaglig kompetanse og kvalitet opp mot prosedyrer og ferdigheter, samt øke forståelsen og kunnskap om systemer som sikrer et felles språk på tvers av nivåene i helsetjenesten. Ferdighetslaben vil være tilgjengelig for alle ansatte innen helse og velferd i kommunene og være en arena for opplæring av nytilsatte og vedlikeholde kompetansen til ansatte. Prosjektmedarbeiderne Lisa Seim og Toril Sletten tilbyr også omreisende opplæring innen AHLR, HHLR, kateterbruk og systemundervisning i ABCDE, ISBAR, QSOFA og triage.

Fagleder for Utviklingssenteret, Gunn Steinsheim, innledet dagen med at de kommunale helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store utfordringen med tanke på «eldrebølgen», og gode rutiner og systemer som ivaretar pasientsikkerheten er et ledd i å møte disse utfordringene. Samtidig gjør nettopp disse utfordringene at det satses mye innenfor vår sektor, noe som fører til utvikling og innovasjon. Det utvikles stadig bedre velferdsteknologiske løsninger, mobile applikasjoner og dataprogram som bidrar både inn i tjenestene, til bedre koordinering av frivillig innsats og til utdanning av helsepersonell. Helseplattformen, som utvikles som et felles dokumentasjonssystem for primær- og spesialisthelsetjenesten, vil kunne bidra til å ivareta pasientsikkerhet gjennom blant annet bedre informasjonsutveksling når pasienter har behov for tjenester på ulike nivå. Gunn dro også frem viktigheten av etisk refleksjon i disse endringstider. Det er viktig å stoppe opp litt og tenke igjennom hvorfor vi utfører de tjenestene vi gjør, slik at vi holder pasientens behov i fokus. Etisk refleksjon kan være en hjelpemiddel både for å møte utfordringer i det daglige og ved innføring av nye rutiner og ny teknologi.

Den optimale verktøykasse – bruk av ABCDE og ISBAR

Klikk for stort bildeUlrika viser frem et undervisningsstetoskop. Et enkelt tiltak for kompetanseheving i kommunene som gjør at lege og annet helsepersonell kan lytte sammen på pasientene. Ulrika Eriksson er akuttsykepleier og jobber ved enhet for helsefaglig simulering ved NTNU. Ulrika innledet sitt foredrag om ABCDE og ISBAR med å spørre deltakerne hvor mange som bruker en eller annen form for systematisk tilnærming på deres arbeidsplass? Det viste seg at det var et mindlertall i salen som gjorde dette. Ulrika kunne bekrefte det er det samme svaret som hun får de fleste steder hun underviser. Mange gjør de samme målingene, men det er ikke nødvendigvis satt i system. Det gjør at man lettere kan overse noe eller at man bruker unødvendig tid. Systemer som ISBAR og ABCDE kan bidra til at man oppnår målsettingen rett behandling – på rett sted – til rett tid. 

«Det å skille syke pasienter fra friske, det alvorlige fra bagateller og det som haster fra det som kan vente, blir stadig viktigere i en travel hverdag med begrensede ressurser!» 

Det er også viktig for pasientsikkerheten at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten snakker samme språk. Gjennom å bruke en mer systematisk tilnærming ved kliniske undersøkelser og ved overføring av informasjon vil helsepersonell gi mer presise opplysninger om pasientens situasjon, være bedre til å tolke pasienttilstander og ha større forståelse for legens dokumentasjon. ABCDE- algoritmen er en systematisk og effektiv metode for observasjon som sikrer raskt overblikk og systematiserer tiltak og evaluering av tiltak. ISBAR prinsippene er et verktøy for å organisere pasientinformasjon og bidrar til tydeligere kommunikasjon mellom helsepersonell og ved dokumentasjon av helsehjelp.

Sepsis, traumer hos eldre, organdonasjon og HLR minus

Kaja Flatøy tok over stafettpinnen etter Ulrika. Klikk for stort bildeKaja Flatøy Hun er akuttsykepleier og HLR-koordinator ved St. Olavs hospital. Hun tok for seg sepsiskriteriene SIRS og QSOFA og traumer hos eldre og reflekterte rundt tema HLR minus og organdonasjon. SIRS- og QSOFA-kriteriene bidrar til å oppdage sepsis. Dersom en pasient har en mistenkt infeksjon og treff på to eller flere SIRS- eller QSOFA-kriterier skal vedkommende sendes til akuttmottak. En utfordring er at SIRS-kriteriene favner bredt og pasienter som ikke har sepsis kan likevel havne innenfor kriteriene, mens QSOFA-kriteriene er relativt smale og man kan risikere å ikke fange opp enkelte pasienter som er i ferd med å utvikle sepsis. Dette må man være klar over, og man bør kjenne til begge metodene.

Eldre er i en risikogruppe for ulike traumer. Aldringsprosessen bidrar blant annet til nedsatt syn og hørsel, mindre muskelmasse og nedsatt reaksjonsevne som kan øke risikoen for uhell og traumer. Dersom man kommer til en eldre person som har falt hjemme vil en undersøkelse basert på ABCDE-prinsippene kunne avdekke potensiell skade og alvorlighetsgrad. 

Kaja fortalte kort om organdonasjon, og nevnte at det er mer enn livreddende organer som kan doneres. Man kan donere hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel, men man kan også donere vev slik som hornhinne, bensubstans og hud. Dette kan være til hjelp for mange mennesker. Det aller viktigste, uansett hva man vil donere, er at man forteller sine nærmeste at man ønsker å være organdonor, slik at de kan bekrefte det hvis det en gang blir aktuelt. Man kan i tillegg fylle ut et donorkort på mobilen eller i papirform som man kan ha med seg som en bekreftelse. 

Til slutt snakket Kaja om vurdering av om en pasient i alle tilfeller skal ha livreddende førstehjelp. Døden kan være et vanskelig tema å snakke om, selv om det er en naturlig del av livet. Helsepersonell som jobber nært pasienten og dens pårørende må tørre å ta ansvar og ta opp temaet selv om pasienten ikke er kritisk syk på nåværende tidspunkt. Det er et samtaletema man bør bruke god tid på, og forklare godt hva det innebærer. At «HLR minus» dokumenteres i pasientens journal betyr ikke at vedkommende ikke får symptomlindrende behandling eller behandling av infeksjoner. Det handler mer om hva pasienten ønsker og om verdighet. «HLR minus» betyr at hjerte- lungeredning ikke iverksettes ved akutt hjerte- eller respirasjonsstans og hensikten er å unngå en uverdig død. Det kan være godt og trygt for både pasient, pårørende og helsepersonell å ha snakket om dette før en akutt sitasjon oppstår. Kaja minnet også på at dersom en pasient har blitt vurdert til HLR minus bør AMK-sentralen få beskjed om dette, slik at de kan gi riktige råd om videre lindrende behandling og pleie dersom de blir kontaktet.

Innkomstrutiner og enkel EKG tolkning

Klikk for stort bildeMorten Jensvold Morten Jensvold er fastlege ved Ørland legesenter og medisinsk systemansvarlig lege ved Fosen DMS. Han hadde foredrag om innkomstrutinene ved Fosen DMS og om enkel tolkning av EKG. Gode innkomstrutiner er et verktøy for å kvalitetssikre tjeneste for pasientene. Ved Fosen DMS har de blant annet EKG som fast innkomstprøve, noe de flere ganger har fått spørsmål om er nødvendig. Morten Jensvold på sin side hevder at dette er svært nyttig, spesielt hos eldre. Det kan komme inn pasienter med mistanke om forstoppelse, og så viser det seg at det faktisk er et hjerteinfarkt på gang. Eldre – mer enn yngre, og kvinner – mer enn menn kan ha hjerteinfarkt uten typiske symptomer som brystsmerter. Når man alltid tar EKG av pasientene vil også de helsearbeiderne som utfører dette få øvet mer, og det går raskere å gjennomføre en EKG-måling i situasjoner hvor det er mer akutt. Morten gikk også igjennom enkel EKG-tolkning med eksempel på normalt EKG, atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertestans (herunder ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer og asystoli). Se eksempler i presentasjonen som er lenket under. På pasienter som man vet det skal tas EKG igjen innen et døgn anbefaler Morten at man lar elektrodefestene være på huden. En liten endring i hvordan elektrodefestene står kan føre til endring i EKG-målingen, og det blir da vanskeligere å sammenligne EKG-målingene.

 

 

Fagdagen ble avsluttet med å takke Toril Sletten og Lisa Seim for å ha skaffet tilveie gode forelesere og planlagt en flott og lærerik dag ansatte i helsesektoren i kommunene i Sør-Trøndelag. Fosen Helse IKS og USHT Sør-Trøndelag vil fortsette å drifte prosjektet Ferdighetslab Fosen, og vi håper på å få arrangert en lignede fagdag til neste år.

Presentasjonene fra fagdagen:

 

Fant du det du lette etter?