Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Eierseksjonering

Hva er seksjonering?

Det er å dele en eiendom, slik at eierne får enerett til å bruke bestemte deler av eiendommen.


Hva kan seksjoneres?

I prinsippet all bebygd eiendom der bebyggelsen består av flere boliger/ leiligheter eller andre bruksenheter.


Hva bør seksjoneres?

Seksjonering kan egne seg for blant annet:

  • oppdeling av boligblokker
  • to- og firemannsboliger som er delt horisontalt 
  • næringsbygg i flere etasjer, der det er ulike brukere av etasjene.

Kan eiendommer deles etter reglene i matrikkelloven, er det en fordel å dele i egne gårds/bruksnummer. Man unngår på denne måten en del ulemper og problemer ved senere utbygging og disponering av eiendommen (se reseksjonering).


Reseksjonering

Endring av tidligere seksjonert eiendom.


Hva består en eierseksjon av?

Skal en eiendom seksjoneres må den deles opp i like mange seksjoner som det er bruksenheter. Det vil si at ingen seksjon kan bestå av flere leiligheter.

Hver seksjon må bestå av en hoveddel. Den må fremstå som en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen. Hoveddelen skal ha egen inngang fra et felles areal. Adkomsten til seksjonen kan ikke skje via andre seksjoner. I tillegg kan en seksjon omfatte andre deler av eiendommen. Som boder i kjeller og loft. Eller deler av andre hus på eiendommen, garasjeplass i garasjebygg, eller deler av arealene utendørs.


Hva kreves av standard i en seksjon?

Til en boligseksjon stilles det krav om en minstestandard. Hver boligseksjon skal ha eget kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Dette betyr at disse rommene må ligge inne i leiligheten. Og at de må kunne nås uten å måtte passere fellesareal eller andre bruksenheter. 


Kjøperett for leiere

Den som leier en bolig i en eiendom som blir seksjonert, har rett til å kjøpe boligen som leies (§14). Framleiere har ikke kjøperett. Eierseksjonsloven påbyr eieren å fremsette tilbud om kjøp til alle leierne med kjøperett (§15. Loven sier hvordan kjøpet skal foregå. Samt hvordan priser skal fastsettes. En leier med kjøperett kan alternativt velge å fortsette leieforholdet. Han/hun beholder da sine rettigheter etter leieavtalen. Dette gjelder likevel ikke retten til å bytte bolig etter husleieloven (16. juni 1939 nr 5) §32a. Denne retten faller bort ved første overdragelse av seksjonen etter at seksjoneringen er gjennomført.


Hva kreves ved begjæring om oppdeling i eierseksjoner?

a. Begjæringen/søknaden skal være underskrevet av eieren. Søknaden skal inneholde opplysninger om eiendommens gårds- og bruksnumme. Samt opplysninger om den enkelte seksjonens formål (bolig, næring, annet) og sameiebrøk (størrelse) for hver seksjon. Sammen med søknaden skal det også avgis en egenerklæring om at loven er oppfylt. Søknadskjemaet dekker alle disse punktene. Er det utfylt, er alle disse kravene oppfylt. Kun søknadskjema som er godkjent av Kommunal- og arbeidsdepartementet kan benyttes. Dette fås kjøpt hos bokhandlere. Eller kan lastes ned fra Internett. Søknaden skal leveres i tre eksemplarer.


b. Vedtekter for sameiet skal leveres sammen med søknaden. Krav til  vedtekter gjelder uansett sameiets størrelse (antall seksjoner). Vedtektene leveres i ett  eksemplar. Vedtektene blir arkivert hos kommunen.

c. Kart over eiendommen som viser eiendommens grenser og hus inntegnet skal leveres i ett eksemplar.
Bygningene som inngår i seksjoneringen skal ligge på samme eiendom. Hvis dette kravet ikke er oppfylt vil begjæringen bli avvist. Eller hvis det er mulig, kan søkeren ordne eiendomsforholdene selv. I spesielle tilfeller kan tinglysningsdommeren ved søknad gi tillatelse til seksjonering av bygninger over flere gårds- og bruksnummer.

d. Plantegninger for bygningen, det vil si over kjeller, alle etasjer og loft, må vedlegges i ett eksemplar. Er det flere bygninger på eiendommen, skal det også være med plantegninger av disse. Selv om de skal være fellesareal.

e. Liste over leiere. Leiere av bolig i eiendommer som søkes seksjonert har en del rettigheter. For eksempel kjøperett til spesialtakst og klagerett. Av den grunn kreves det at søker legger ved liste med navn på leierne. Trondheim kommune ved kart- og oppmålingskontoret har etter loven plikt til å varsle leierne om deres rettigheter. Listen vedlegges i ett eksemplar. Ved nybygg faller dette bort.


Klageadgang

Dersom kommunen har avslått å gi tillatelse til seksjonering, kan vedtaket klages på til Fylkesmannen. Vedtak gjort av Statens kartverk kan klages på. Også leiere har adgang til å klage. Ved godkjent seksjonering vil alle leiere automatisk få tilsendt en orientering fra kommunen. 


Kostnader

Gebyrene for seksjonering og reseksjonering er styrt av loven. Seksjonering uten befaring koster tre ganger rettsgebyret (R). Seksjonering med befaring koster fem ganger rettsgebyret (R). I tillegg kommer et tinglysingsgebyr som er 1,8R. Rettsgebyret (R) er fra 1. januar 2020 på 1 172 kroner.

Kontakt

Gisle Kvernland
Oppmålingsingeniør
E-post
Mobil 911 39 558
Knut Solstad
Oppmåling og VVAR
E-post
Telefon 907 05 737