Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Begrep og uttrykk

Nedenfor forklares en del vanlige begrep innen eiendomsforvaltning.

Matrikkelen:

Norges offentlige register over fast eiendom, med kart. I matrikkelen ligger informasjon som bygninger, boliger og adresser.

Matrikkelbrev:

Matrikkelbrevet viser alle opplysninger om en eiendom, inkludert bygninger og adresser, som er registrert i matrikkelen. Matrikkelbrev kan du bestille hos kommunen.

Matrikkelenhet:

I matrikkelen (se ovenfor) finnes fem typer matrikkelenheter: Grunneiendommer, festegrunner (se "Festetomt" lenger ned), anleggseiendommer, eierseksjoner (se "Seksjonering " lenger ned) og jordsameier. Disse identifiseres med et matrikkelnummer. Det består av gårds- og bruksnummer, og eventuelt festenummer (for festegrunner) og seksjonsnummer (for eierseksjoner).

Gårds- og bruksnummer:

Forkortes gnr. og bnr. Gårds- og bruksnummer er en eiendoms unike identitet (se "Matrikkelenhet" ovenfor). En vanlig måte å skrive en eiendomsbetegnelse på er for eksempel 18/124, der 18 er gårdsnummeret og 124 er bruksnummeret.

Tinglysing:

En offentlig registering av en avtale mellom to eller flere parter, om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom. De viktigste avtalene som tinglyses er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). Tinglysing gir avtalen et rettsvern mot utenforstående. For eksempel kan man tinglyse en veirett på en (annen persons) eiendom. Når det gjøres, kan ikke ny eier av eiendommen slette denne veiretten.

Grunnboken:

Et offentlig register over tilnglyste dokumenter, vedrørende fast eiendom. Det er et grunnboksblad for hver enhet i matrikkelen (matrikkelenhet). Betegnelsen grunnboksblad stammer fra tiden da grunnboken ble ført manuelt, og det var et faktisk blad for hvert matrikkelnummer.

Skjøte:

Dokumentet som overfører fast eiendom til ny eier. Når et skjøte tinglyses får den nye eieren rettsvern for eiendomsretten sin. Det heter da at eieren får grunnbokshjemmel til eiendommen, og blir hjemmelshaver av eiendommen.

Festetomt:

Er en tomt som er leiet ut til den som bruker tomten. Den som eier tomten (grunneier) og den som leier tomten kannes henholdsvis bortfester og fester. Kjøper du en bolig på festet tomt blir du altså eier av boligen, men fester (leietaker) har en eksklusiv bruksrett av tomten boligen står på. Festeretten sikres rettsvern gjennom tinglysing av festekontrakten. Se for øvrig "Matrikkelenheter" ovenfor.

Seksjonering:

En måte å dele opp eierinteressene i en eiendom på, når vanlig tomtedeling er praktisk vanskelig. For eksempel kan en leilighet i en blokk eller rekkehus tildeles eget seksjonsnummer (bli en seksjonsenhet). Den enkelte seksjonsenheten er da knyttet til hver sin leilighet. I tillegg til å eie hver sin seksjon (leilighet) i blokka, vil man eie grunnen i fellesskap. Om ønskelig kan også en del av tomta seksjoneres.

Oppmålingsforretning: 

Kartlegging/beskrivelser av grenser og rettigheter til fast eiendom. Går videre ut på å merke og måle nye og eksisterende grenser i marka, i tråd med partenes påstander og fremlagte dokumenter. En oppmålingsforretning må rekvireres hos kommunen.

Fradeling:

Ved deling av eiendom, blir et areal av en eksisterende eiendom skilt ut (fradelt) og opprettet som en egen eiendom (ny matrikkelenhet). Det må søkes om delingstillatelse til kommunen. Det må deretter gjennomføres oppmålingsforretning når tillatelse til deling er gitt.

Den nye eiendommen tildeles et eget matrikkelnummer; det vil si gårdsnummer og bruksnummer. Den nye eiendommen registreres i matrikkelen og i grunnboka.

Kontakt

Gisle Kvernland
Oppmålingsingeniør
E-post
Mobil 911 39 558
Knut Solstad
Oppmåling og VVAR
E-post
Telefon 907 05 737