Denne stua har opprinnelig stått på Brandsøya, på andre siden av Berfjorden. Alderen er ikke lett å anslå. Etter tradisjonen skal den ha vært oppsatt av gammelt tømmer fra gammelkirka på Roan. Denne kirka ble mye ødelagt av lyn og brann på 1690-tallet. Skadene var så store at det ble bestemt å bygge ny steinkirke. Den stod ferdig i 1702.

I 950-årene ble denne stua flyttet til området ved Roan gamleheim som museum. Etter at kommunehuset ble bygd og senere hadde behov for utbygging, ble det behov for området der den stod. Da Roan Bygdatun fikk anledning til å ta over Johan Eian-stua ved Utrosjøen, ble den flyttet dit.

Naustene og båtene

(info kommer)

Området ved bygdatunet

Det var to gårder som het Ro. Den andre lå lenger inn ble kalt Inn-ro. Den lengst ut ble Ut-ro. Den innerste fikk en slags flertallsform: Roan. Men for 400 år siden ble den slått sammen med prestegården som het Bjørnør. Presten bosatte seg på Innro- delen. Området rundt bygdatunet kalles Utrosjøen. Navnet er avledet av gårdsnavnet, ikke av at folk rodde ut der. Like bortenfor har vi Eians-sjøen. Der har Eians-gårdene sine naust og sjøbruk.

Området rundt bygdatunet er et allsidig kulturlandskap: Jordbruk, beite, sjødrift. De fleste naust er private. Bygdatunet har satt opp to egne naust. Brygga ytterst på odden er også unik. De gamle hadde svært god innsikt i byggeteknikk. De bygde den på glatte berget! I dag har hele odden blitt sprengt ut og erstattet med armert betong. Men brygga har stått i kanskje 150 år. Området rundt den og de nærmeste sjøhusene er fremdeles preget av at det har vært stor aktivitet: Tørking av klippfisk. Da måtte all jord og vegetasjon fjernes fra berget for at fisken ikke skulle bli skjemt.

Tar vi oss en større runde i området, kan vi finne flere gravrøyser. Men også andre spor: For et knapt århundre siden, under nydyrking noen hundre meter unna, ble det fjernet et helt gravfelt med såkalte hellegraver. De var vanlige i bronsealderen.